Fredrik Heistø Carlsen
Juryen fremhever Fredriks myndige og nyanserte musisering. Han utviser teknisk overskudd i kombinasjon med formsans og flyt i sitt spill. Han later til å være i ett med celloen sin, og er en moden og lyttende ung musiker.
Fredrik begynte å spille i Oppegård Kulturskole 7 år gammel, hos cellolærer Karoline Rising Næss. Fredrik vokste opp på Langhus i en musikerfamilie. Begge foreldrene og storesøster spilte strykeinstrumenter. Fredrik forteller i sin selvbiografi at han brukte tid på valg av instrument. Han var veldig lysten på å spille tuba, men til slutt gikk han for cello, det beste instrumentet i hans øyne.
Fredrik ble tidlig med i samspill, og opptrådte etter bare et par år som kammermusiker og solist i ulike konstellasjoner, som ved Engegård-kvartettens festival 1-2-3.
I 2020 begynte han ved Talentutviklingsprogrammet ved Musikkhøgskolen og fikk snart Bjørg Lewis fra Vertavo-kvartetten som lærer. Samtidig ble han med i NOR59: et sprell levende strykeinstitutt og orkestermiljø med base på Nordstrand i Oslo. 150 barn og unge er med der, og de utfolder seg med løpende solo-, kammer- og symfonikonserter. Fredrik har både spilt i orkestret og stått frem som solist.
Han har også studert med internasjonale størrelser ved mesterklasser i utlandet. I fjor fikk han den anerkjente Kari Ravnan som cellolærer (som også spiller i Oslo Filharmonien og underviser på Barratt Due). Fredrik var også prisvinner i Midgardkonkurransen i 2023. Nå i 2024 har han allerede deltatt i «Ung Filharmoni» og er kommet gjennom nåløyet til det fordypningsprogrammet for 10.- klassinger som Munch videregående og Barratt-Due Musikkinstitutt samarbeider om.
Ikke bare i toner, men også gjennom selvbiografien, som er en sentral del av søknaden, fremstår han som en formidler med et bankende hjerte. I fortellingen «Et cello eventyr» om hvor store ringvirkninger det å spille cello har hatt for han, forteller Fredrik åpent om tanker, følelser og anekdoter hvordan det hele startet, tiden på kulturskolen, deltakelsen i Talentutviklingsprogrammet på Musikkhøyskolen og hva Kari (Ravnan) og videre «Nor 59» har betydd, og kommer med refleksjoner om «presens og futurum». Vi ser absolutt frem til å følge Fredriks utvikling fremover!
Hector Kraggerud
Hector får prisen for sitt klaverspill. Han går på Unge talenter på Barratt Due og har sin skolegang på Musikk på Majorstua, og har mottatt fine utmerkelser. Marina Pliassova er hans klaverlærer.
Hector har nå rukket å bli 15 år og er alt en moden og reflektert musiker. Musikk har alltid vært en del av oppveksten hjemme i musikerfamilien på Jar i Bærum, men han er den eneste pianisten i huset.
Hector er nysgjerrig og stiller spørsmål om så mangt, det være seg om det er mulig eller umulig at verdensrommet er evig. En yndlingsaktivitet er å lese tegneserier og å diskutere særlig japanske «manga» og leve seg inn i historiene og eventyrene deres.
I selvbiografien til søknaden spør han seg «hvorfor er jeg så utrolig glad i piano?…Er det klangen? Er det at det er så mektig stort instrument, det kan nesten klinge som et helt orkester, men likevel ha de mest sårbare og fineste melodier».
Han lytter til innspillinger fra ulike tider og lar seg fascinere av forskjellige musikalske tolkninger. Han skriver: «Samme stykke kan klinge og oppleves så forskjellig. Ingenting er riktig eller galt, det er musikk».
Alt som 10 åring og spilte Fantasi i d-moll av Mozart i en konkurranse, gjorde Hector om på slutten av stykket som ikke var originalt skrevet av Mozart. Hector fulgte sin egen fantasi og sluttet rolig og svakt mens den vanligvis slutter med akkorder i forte. Prisverdig fulgte han sin egen indre stemme!
Og Hector legger til at han har stor respekt for det klassiske, «men fantasien min har ingen grenser. Det har heller ikke musikken».
«Når jeg spiller har jeg alltid et mål jeg vil oppnå og det gir meg motivasjon, f. eksempel så kan han forestille seg at han spiller på et svært flygel på en konsertscene med orkester, eller hvis det kom solskinn gjennom vinduet mens jeg øvde så betydde det at komponisten eller en eldre pianist som Arthur Rubinstein lyttet til min fremførelse fra himmelen.»….
Hector viser refleksjon og musikalsk dybde i sitt spill. Hans klaverspill er preget av egenart, en sensitivitet og fantasi som veksler mellom det introverte og ekstroverte. Hans solide tekniske anlegg, begeistring og forståelse for klaveret og ikke minst hans selvstendige kunstneriske vilje gjør at vi gleder oss stort til å følge hans kreative utvikling videre.